Gratulerer med dagen alle kvinner!

Gratulerer med dagen alle kvinner og spesielt kunstner kvinner!

Er det virkelig fremdeles aktuelt å feire 8. mars som en kvinnedag? Spør du meg, så er det dessverre det. Ikke minst for å hedre alle de kvinnene som har gått i bresjen og oppnådd store endringer for oss.

Det startet med stemmerett

Helt siden forrige århundre har kvinner kjempet for likestilling og rettferdighet, og den kampen startet med stemmerett. I 1909 begynte arbeidet for lik stemmerett i Norge – en kamp som varte i 30 år. Først i 1913 fikk alle kvinner allmenn stemmerett ved stortingsvalg, og i 1915 kunne de stemme ved stortingsvalg for aller første gang. Siden den gang har mye godt blitt oppnådd, men vi har fremdeles en jobb å gjøre.

I går var jeg sammen med flere hundre kvinner på Grand Hotel for å feire kvinnedagen og kjærligheten. Flere foredragsholdere gjorde et sterkt inntrykk. De delte innsikter som fikk oss til å reflektere over statistikker og ulikheter som dessverre fremdeles eksisterer.

Likestilling i kunstfeltet

Som fotograf og kunstner ønsker jeg i dag å belyse likestillingen innenfor kunstfeltet. I gallerier og museer dominerer menn. Henie Onstad Kunstsenter gjennomførte i samarbeid med Equality Check en forstudie som analyserte 130.000 kunstverk i norske samlinger. Over 112.000 av disse verkene er laget av menn, mens bare 10 % er skapt av kvinner. I tillegg viser det seg at menn tjener mer enn kvinner når de selger kunsten sin.

Hvorfor er det slik? Er det på grunn av normene som ble formet i forrige århundre? Det sies at for å endre fremtiden må vi forstå fortiden. La oss derfor vende blikket mot 1800- og 1900-tallets kvinnelige kunstnere og undersøke hvilke liv de levde.

Kvinnelige kunstnere på 1800 tallet

Kvinnelige kunstnere før år 1900 På 1800-tallet var det svært få kvinnelige kunstnere. Statistikken viser at mellom 0,3 og 8 prosent av kunstnerne fra denne perioden var kvinner. Noen kunstakademier åpnet etter hvert for kvinnelige elever, men de fikk ikke male aktmodeller, da dette ble ansett som uanstendig. Mangel på tilgang til denne viktige delen av kunstutdanningen hindret dem i å male de store motivene som ga aktelse og berømmelse. Kvinnene som stilte ut verk, ble derfor ofte sett på som amatører.

Mange kvinnelige kunstnere sluttet også etter at de giftet seg. Rollen som kone, mor og omsorgsperson skulle ha førsteprioritet, og kunstneriske ambisjoner ble ofte henvist til hobbyens sfære – kanskje i form av håndarbeid, tegninger eller akvareller i hjemmet.

Harriet Backer

Men noen kvinner trosset normene. Harriet Backer og Aasta Nørregaard er eksempler på kunstnere som skapte seg en plass i kunstverdenen. Harriet Backer utviklet en særegen stil som kombinerte naturalisme og impresjonisme. Hun oppnådde bred anerkjennelse og grunnla sin egen malerskole, som utdannet fremtidige generasjoner av norske kunstnere. Likevel opplevde selv slike banebrytende kunstnere å bli marginalisert og undervurdert sammenlignet med sine mannlige kolleger.

Disse kvinnene inspirerer oss fremdeles i dag. De viser hvordan det er mulig å utfordre barrierer og bane vei for fremtidige generasjoner. Kvinnedagen minner oss om deres mot, og den minner oss om vårt ansvar for å fortsette kampen for likestilling i alle samfunnsområder – inkludert kunsten.

Gratulerer med kvinnedagen!

Kilder:

https://www.hok.no/art-channel/kvinnesatsning-pa-henie-onstad

https://www.fineart.no/doc/mesterverk_kvinner

Flere av mine tekster kan du lese her

Gratulerer med kvinnedagen

Gratulerer med kvinnedagen alle kvinnelige fotografer, kunstnere og kunstelskere. Her i Norge ble den internasjonale kvinnedagen feiret for første gang i 1975. Og vi har mye og takke våre kvinnelige forgjengere for. I dag ønsker jeg spesielt å skrive litt om den kvinnelige kunstneren og fotografen. Selv om det er mye lettere å være kvinnelig kunstner i dag enn for 100 år siden. Har vi ennå en vei å gå. Her har du noen eksempler:

  • Fotohistorien har i hovedsak vært skrevet med vekt på mannlige fotografer.
  • Kvinnelige fotografer tjener gjennomsnittlig mindre enn mannlige fotografer
  • I Preus sin museum samling er kun 10,7 prosent av det totale antallet fotografer kvinner.
  • I Ekeberg parken som er opprettet i 2013 er det kun 29% av kunsten som er laget av kvinner
  • I sparebankstiftelsen DNB, opprettet i 2002 er det kun i underkant av 10% kvinnerepresentasjon.
  • Henie Onstad opprettet i 1968 har kun 14% kvinnerepresentasjon.
  • Mannlige kunstnere har høyere verdi
  • Inntektsgapet mellom kvinner og menn i kunstfeltet er langt høyere enn resten av samfunnet. (ref. Telemarks forskning 2015)
  • I Hans og Hanna studien (utført av Agenda og Markedshøyskolen i 2015) vurderes toppledere som dyktigere når de tror lederen er en mann. Og det er naivt å tro at dette ikke skjer i kunstverdenen også.
  • Det er lav kvinneandel i kunsten
  • Av 130 000 verker i museer, private samlinger, stiftelser, bedrifter og privat personer var kun 10 % av disse skapt av kvinnelige kunstnere. Henie Onstad, Astrup Fearnley museet og formue forvaltning har nå signert et opprop som sikrer likestilling i kunst verden.

Den mest kjente fotografen i museenes arkiver er sannsynligvis «Ukjent fotograf»

Mange kvinner ga opp sin karriere som kunstnere da de giftet seg. Som gift hustru ble det forventet at de skulle ta seg av hjem og familie. Og de kvinnelige fotografene som ikke ga opp sitt kunstneriske virke, fortsatte å jobbe i sin manns atelier. Og fotografiene de tok, fikk gjerne mannens navn eller det ble skrevet ukjent. Så her er det mange kvinnelige fotografer som ikke har fått den anerkjennelsen de fortjener.

På slutten av 1800 tallet var det også mange kvinnelige norske fotografer som utvandret til Amerika. Et eksempel er Fotograf Christianna Brandlien (f.1907) som hadde sitt eget fotoatelier i Hanska i Minnesota under navnet «Brandlien Studio».

Da hun giftet seg med fotograf Andrew P. Lien, fortsatte hun sitt arbeid på samme måte som før, mens han tok arbeid som snekker.

Fotografiene Brandlien produserte, bar likevel ektemannens signatur.

Slik blir hun også på et vis usynlig i arkivet. Og dette er et ganske typisk eksempel. Så dessverre mangler vi opplysninger om hva som skjedde med disse unge kvinnelige fotografene i USA. Både om deres fotografiske produksjon og om de i det hele tatt fortsatte innenfor yrket.

Vi har også fotograf Marie Høeg (f.1866 – 1949) født i Langesund, som jobbet som fotograf i hele sitt yrkesaktive liv. Hun var elev hos en fotograf i Brevik. (mulig det fotoateliet som er utstilt på Brevik Rådhus/museum). Marie Høeg var også en aktiv kvinnesakskvinne og fikk stor betydning her i Norge.

Jeg vil også nevne Camilla Colett som var en kjent norsk forfatter og kvinnesaksforkjemper. Collett var 1800 tallets mest betydningsfulle kvinnelige norske forfatter. I det meste av det hun skrev, tematiserte Collett kvinners stilling i samfunnet og i litteraturen. Hun uttrykte seg gjennom en rekke sjangre: brev, dagbok, roman, selvbiografi, fortellinger og essayer.

Tusen takk til alle de som har kjempet før oss og til Camilla Colett og Marie Høeg. Og med dette vil jeg oppfordre alle kvinner i dag, kunstnere eller ei, til å fortsette å kjempe for respekt og likeverd for alle. Bruk din kunst, din stemme og i alt du gjør, fortsett å kjempe – respekt og likeverd for alle!

 

Camilla Colett
Fotograf Marie Høeg (f.1866 – 1949)

 

Follow by Email
Instagram