“For å kunne være en del av fremtiden bør vi kjenne fortiden” var det en klok person som sa. Og for deg som er interessert i fotografi, her er litt om fotografiets begynnelse.
Verdens første negativ I 1835 fremstilte engelskmannen Fox Talbot verdens første negativbilde. Gjennom kontaktkopiering av dette kunne han lage flere positive bilder på papir. Det eldste bevarte negativet viser Talbots smårutede vindu fra innsiden. Joseph Nicéphore Niépce tok verdens første vellykkede fotografi i 1826 – et bilde som viser utsikten fra vinduet i arbeidsværelset hans. Det var nok mange på samme tid som fremkalte negativer og senere lagde forstørrelser. I 1839 overleverer Daguerre arbeidsbeskrivelsen av daguerreotypien til Det franske vitenskapsakademi. John Herchel benytter for første gang betegnelsen «fotografi». Direkte-positive bilder på papir (Hippolyte Bayard). 19.august 1839 ble dagen som vi feirer Fotografiets dag.
Nyheten om fotografiet spredte seg raskt. Allerede i 1839 var det på moten i Paris å ta bilder med Daguerreotypikameraer. Talbots negativ/positiv-prosess gjorde det mulig å masseprodusere fotografier, og materialene ble stadig forbedret. Snart kom det mange atelieer drevet av profesjonelle fotografer, og disse tok i stor grad over for portrettmalerne. Fotografiet var nå i ferd med å bli industri.
I Norge Her i landet begynte interessen rundt fotografiet som kunst for alvor å vokse rundt 1970. I 1974 ble Forbundet Frie Fotografer grunnlagt (fotograf- enes kunstnerorganisasjon) med alt hva det innebar (forhandlingsrett, stipendier, galleri osv). En organisasjon som tok vare på fagfotografenes interesser, hadde eksistert siden 1894. Først i 1990 ble det opprettet en høyere utdannelse for fotografer ved Kunsthøgskolen i Bergen. Etter det kan det se ut som om alt har gått i rivende fart. De fleste akademier og kunstskoler har foto, og en stor gruppe kunstnere som er utdannet i andre teknikker arbeider innenfor mediet. Allikevel eksisterer det bare sporadisk forskning i emnet på universiteter og høyskoler, og kunstskolene underviser lite fotohistorie. I 1995 fikk Norge et nasjonalt museum med ansvar for fotografi (Preus foto museum). Samme år ble fotografiet innlemmet i åndsverkloven med et forsøk på å skille mellom fotografiske verk og fotografiske bilder. Hjelpeløsheten i juristenes definisjoner speiler historieløsheten og den evige debatten om fotografi kan være kunst – og når.
Hva er fotografi? Fotografi er en metode for å registrere et bilde av et motiv ved hjelp av lys eller beslektede stråling på et lysfølsomt materiale. Ordet fotografi er avledet fra de greske ordene phos (lys) og graphê (å tegne) og ble først brukt på 1830-tallet av Louis Daguerre.
Interessen for fotografi har stadig vokst. Et stort antall publiserte skrifter betrakter fotografiet under en filosofisk, sosiologisk og politisk synsvinkel. Det kan se ut som fotografiet i det 21. århundre står ovenfor en radikal forandring. Dens absolutte troverdighet trues av elektronikken. For i dag kan ethvert fotografi forandres og forfalskes til det umiskjennelige, ja faktisk gjøre verdener som overhodet ikke eksisterer, synlige og fikserbare. Men egentlig er det digitale bildet som derved oppstår intet fotografi, men resultat av et helt annet selvstendig medium. Det tradisjonelle fotografiet – det autentiske bildet – vil imidlertid fortsette å fylle en uunnværlig funksjon. Derfor er det svært nyttig selv å kunne bedømme det som til nå utvilsomt har artet seg som dets” seiers- tog” og selv finne ut hva fotografi er. Hva mener du? Er det digitale fotografiet fotografi?
For noen år siden var jeg så heldig å bli antatt til å stille ut på Fotografiets dag som Preus Foto museum i Horten arrangerte. Her ser du litt av utstillingen: