I min «Black White Week» vil jeg legge ut et sort hvitt fotografi fra mitt arkiv. Et nytt hver dag i 7 dager. Det blir bilder som har blir juryert og antatt i store utstillinger, fotografier jeg har tatt for og fra egne prosjekter. Bilder som har en spesiell betydning for meg. Litt av hvert. Håper du vil like de!
Sort hvitt fotografier
Første sort hvitt bilde i Black Week er av Breviks brua. I mange år har jeg hatt denne utsikten. Sett hvordan brua endres i forhold til dagslys, årstider og vær. Denne dagen da jeg så tåken som la seg over brua, Brevik og Stathelle, fikk jeg nesten en følelse av storby…ja nesten New York. Men bare nesten, for det er tross alt idylliske Stathelle og Brevik. Dette bildet ble tatt ut til 1. gangs juryering til Sørlandsutstillingen. men ble dessverre ikke antatt. Det året ble jeg antatt med fotografiet «Lyset». Likevell har dette en større betydning for meg og mange andre som har kjøpt det og har det i hjemmet sitt.
Det andre fotografiet denne uken er «Alice in Wonderland» Det har jeg fotografert på film og kopiert i mørkeom på Barytt papir. Dette bildet fotograferte jeg første året på Oslo fotokunst skole i 1997. Og det er kun 1 eksemplar. Jeg kalte bildet «Alice in Wonderland» da bildet viser en danser som er i bevegelse, deler av kroppen forsvinner, eller er uklart. Bildet kan gi en følelse av at hun går inn i en annen virkelighet. «Utenom tid og rom».
Dette fotografiet har jeg kalt «Tulipaner». Fotografiet ble tatt ut i den juryerte utstillingen på Galleri Godager i Brevik. (tror det var 2017?) Dette bildet viser tulipaner som vokser egne veier, litt bøyde men like vakre. Og med det er mine tanker på hvordan vi mennesker, trær, blomster utvikler oss og former oss i forhold til miljø, oppvektsvilkår, vær og kjærlighet. Og blir til unike og vakre individer. Helt perfekt og helt seg selv 
Ta vare på din unikhet
Fotografiet av Løkke bro i Sandvika/Bærum en vinterdag.Jeg er født og oppvokst i Bærum. Så Bærum står mitt nær. Og det er mange fine steder der. Og når stedet også har litt kunst historie, så er det ennå bedre. Løkke bro er en bro over Sandvikselven i Sandvika. Broen er Norges første støpejernsbro og utgjør i dag en del av Løkkeparken.Brospennet til Løkke bro ble støpt på Bærums Verks jernstøperi i 1829. Broen er spesielt kjent på grunn av Claude Monets maleri fra 1895 som i dag henger i Nasjonalgalleriet.
Tittel på dette fotografiet er «Jeg ser ikke, hører ikke og sier ikke noe». Dette bildet har også vært antatt og stilt ut på Telemarksutstillingen. Bildet er en del av utstillingen «Livet» som var en seperatutstilling jeg hadde på Almekraft i Porsgrunn.
Tittel på dette fotografiet er «Livets tre». Det er noe med de trærne. Så majestetiske og vakre. Noen har stått der i evigheter. Med de lange røttene under jorda, sammen med de andre røttene fra trærne, buskene og blomstene rundt. Og med en tåke som gjør at kun det viktigste kommer frem, og gjør treet ennå mer mystisk og majestetisk. Så ble det «Livets tre»
Det siste bildet i «Black White» uken er et selvportrett. For 21 år siden gikk jeg fremdeles på fotokunst skolen, men begynte å få mine første foto oppdrag. Så da ble det registrert enkeltmanns foretak (nå enkeltpersonsforetak). Jeg fotograferte mest med sort hvitt film, fremkalte i mørkerom og gikk for det meste med sorte klær. Eller hvite, når jeg tok vakter på sykehuset. Etter hvert ble det eget studio og en mengde med barnefotograferinger og bryllup. Men hele tiden var det egne prosjekter og jeg ble antatt på Sørlandsutstillingen, Telemarksutstillingen, Gullsnitt (reklamefoto), Preus foto museum og andre juryerte utstillinger.Så igjennom foretningsplanen som jeg lagde den gangen . Og det er gøy å se at verdiene som jeg skrev er ennå noe jeg står for. Verdivalgene var: Nyskaping, Omsorg, Raushet, Glede, Engasjement. Firmaets posisjon skal være Ledig – Lønnsom – Langsiktig. Å fotografere er å tegne med lys – Lys er energi.Og studio Settem sin visjon var å : Stoppe tiden, Ta bilder som er en blanding av reklame og kunst. Ta bilder som øyet stopper opp ved. Fotografere virkeligheten eller var det en drøm. Lage bilder som gir betrakteren en følelse av noe. Ta fotografier som ikke glemmes. Ha kunstnerisk kvalitet og originalitet. Gi betrakteren en visuell opplevelse som huskes. Lage visuelle opplevelser med personlighet.Veldig gøy å lese det jeg skrev for 21 år siden, og at jeg fremdeles kan stå inne for det. Langsiktighet, budskap fra hjertet og tålmodighet tror jeg er viktige faktorer her. Nå har jeg endret firma navnet til Vigdis Settem og min visjon er å ta bilder som berører ditt hjerte og som du kan ha glede av i mange år.
