Gratulerer med kvinnedagen alle kvinnelige fotografer, kunstnere og kunstelskere. Her i Norge ble den internasjonale kvinnedagen feiret for første gang i 1975. Og vi har mye og takke våre kvinnelige forgjengere for. I dag ønsker jeg spesielt å skrive litt om den kvinnelige kunstneren og fotografen. Selv om det er mye lettere å være kvinnelig kunstner i dag enn for 100 år siden. Har vi ennå en vei å gå. Her har du noen eksempler:

  • Fotohistorien har i hovedsak vært skrevet med vekt på mannlige fotografer.
  • Kvinnelige fotografer tjener gjennomsnittlig mindre enn mannlige fotografer
  • I Preus sin museum samling er kun 10,7 prosent av det totale antallet fotografer kvinner.
  • I Ekeberg parken som er opprettet i 2013 er det kun 29% av kunsten som er laget av kvinner
  • I sparebankstiftelsen DNB, opprettet i 2002 er det kun i underkant av 10% kvinnerepresentasjon.
  • Henie Onstad opprettet i 1968 har kun 14% kvinnerepresentasjon.
  • Mannlige kunstnere har høyere verdi
  • Inntektsgapet mellom kvinner og menn i kunstfeltet er langt høyere enn resten av samfunnet. (ref. Telemarks forskning 2015)
  • I Hans og Hanna studien (utført av Agenda og Markedshøyskolen i 2015) vurderes toppledere som dyktigere når de tror lederen er en mann. Og det er naivt å tro at dette ikke skjer i kunstverdenen også.
  • Det er lav kvinneandel i kunsten
  • Av 130 000 verker i museer, private samlinger, stiftelser, bedrifter og privat personer var kun 10 % av disse skapt av kvinnelige kunstnere. Henie Onstad, Astrup Fearnley museet og formue forvaltning har nå signert et opprop som sikrer likestilling i kunst verden.

Den mest kjente fotografen i museenes arkiver er sannsynligvis «Ukjent fotograf»

Mange kvinner ga opp sin karriere som kunstnere da de giftet seg. Som gift hustru ble det forventet at de skulle ta seg av hjem og familie. Og de kvinnelige fotografene som ikke ga opp sitt kunstneriske virke, fortsatte å jobbe i sin manns atelier. Og fotografiene de tok, fikk gjerne mannens navn eller det ble skrevet ukjent. Så her er det mange kvinnelige fotografer som ikke har fått den anerkjennelsen de fortjener.

På slutten av 1800 tallet var det også mange kvinnelige norske fotografer som utvandret til Amerika. Et eksempel er Fotograf Christianna Brandlien (f.1907) som hadde sitt eget fotoatelier i Hanska i Minnesota under navnet «Brandlien Studio».

Da hun giftet seg med fotograf Andrew P. Lien, fortsatte hun sitt arbeid på samme måte som før, mens han tok arbeid som snekker.

Fotografiene Brandlien produserte, bar likevel ektemannens signatur.

Slik blir hun også på et vis usynlig i arkivet. Og dette er et ganske typisk eksempel. Så dessverre mangler vi opplysninger om hva som skjedde med disse unge kvinnelige fotografene i USA. Både om deres fotografiske produksjon og om de i det hele tatt fortsatte innenfor yrket.

Vi har også fotograf Marie Høeg (f.1866 – 1949) født i Langesund, som jobbet som fotograf i hele sitt yrkesaktive liv. Hun var elev hos en fotograf i Brevik. (mulig det fotoateliet som er utstilt på Brevik Rådhus/museum). Marie Høeg var også en aktiv kvinnesakskvinne og fikk stor betydning her i Norge.

Jeg vil også nevne Camilla Colett som var en kjent norsk forfatter og kvinnesaksforkjemper. Collett var 1800 tallets mest betydningsfulle kvinnelige norske forfatter. I det meste av det hun skrev, tematiserte Collett kvinners stilling i samfunnet og i litteraturen. Hun uttrykte seg gjennom en rekke sjangre: brev, dagbok, roman, selvbiografi, fortellinger og essayer.

Tusen takk til alle de som har kjempet før oss og til Camilla Colett og Marie Høeg. Og med dette vil jeg oppfordre alle kvinner i dag, kunstnere eller ei, til å fortsette å kjempe for respekt og likeverd for alle. Bruk din kunst, din stemme og i alt du gjør, fortsett å kjempe – respekt og likeverd for alle!

 

Camilla Colett
Fotograf Marie Høeg (f.1866 – 1949)

 

Følg og lik oss:
Follow by Email
Instagram