Hvordan planlegge en bildevegg

Ønsker du å lage en bildevegg som passer til interiør og farger som du har hjemme eller på jobb?

Her får du noen av mine tips, til hvordan du kan planlegge en flott bildevegg. Ved å sette sammen nye kombinasjoner med bildene dine, kan du enkelt og rimelig variere interiøret. For hver bildevegg kan du tilpasse motivene og velge størrelse, ramme, passepartout og annet tilbehør for å skape en helt unik kombinasjon. Jeg hjelper deg gjerne med bilder, passepartout og rammer som kan passe din bildevegg.

Her henger jeg opp fotografiene mine til Fotografiets dag på Preus Fotomuseum

Velg bilder som «berører ditt hjerte», gir deg en glede eller følelse du vil ha mer av. Og som du kan ha glede av i mange år fremover. Vis kunst i hjemmet ditt. Bruk farger som du kan fange opp i interiør eller i flater. Bruk bilder til å fremheve din unike personlighet og identitet. Er bildene forskjellige kan du bruke like rammer for å samle de mer. Eller velg deg en gruppe bilder som har samme stil eller kunstform for å få et roligere uttrykk.

Tilpass motiv, størrelse, ramme og passepartout for å skape en  helt unik kombinasjon. Bygg en komposisjon som harmonerer i balanse. Da blir det godt å se på. Samle bildene og heng de i øyehøyde så du kan se rett på de. Det bør ikke være mer enn 180 cm fra gulvet til overkant av bildet.

Når du har funnet frem alle bildene du vil ha på veggen, legg de utover gulvet. Lek deg litt med forskjellige komposisjoner. La deg inspirere av malene, og flytt de rundt til du blir fornøyd.

For å se hvordan det vil bli seende ut på veggen gå opp på en stol og ta et bildet med mobilen. Hold mobilen med bilde opp mot veggen. Er du fornøyd?  

I såfall er det bare å hente fram litt hjelpemidler. Bruk målestokk, vater og evt maskeringsteip til bunnlinjen og mellomrom.

Maler til bildeveggen

Her er noen maler for en bildevegg. Bruk de som utgangspunkt eller inspirasjon når du skaper din egen bildevegg. Prøv deg fram og husk det er ingen fasit. Det viktigste er at du lager din bildevegg – For den perfekte bildeveggen er akkurat slik DU liker den. Og her har du litt inspirasjon:

Skal du henge opp bilder over en sofa kan det være pent å holde seg innenfor sofaens bredde.

Henge opp bilder uten merke på veggen

Enten du bytter ut bilder ofte, leier eller uansett ikke liker å lage merker på veggen. Så finns det andre muligheter enn spiker og stifter. På bl.a Claes Ohlson får du kjøpt 3 M Command bildeoppheng. Noen bruker også bildelister. Ja nå kan du enkelt bytte ut bildene uten å tenke på at det blir merker på veggen.

Gjenskinn i glasset

Det kan være ganske irriterende med gjenskinn i glasset. I såfall har du to muligheter. Fjerne glasset eller bytte til glass som ikke gir gjenskinn i glasset. Du kan også be om at fotografiene leveres på lerret eller laminat.

Lykke til med bildeveggen din!

Gratulerer med kvinnedagen

Gratulerer med kvinnedagen alle kvinnelige fotografer, kunstnere og kunstelskere. Her i Norge ble den internasjonale kvinnedagen feiret for første gang i 1975. Og vi har mye og takke våre kvinnelige forgjengere for. I dag ønsker jeg spesielt å skrive litt om den kvinnelige kunstneren og fotografen. Selv om det er mye lettere å være kvinnelig kunstner i dag enn for 100 år siden. Har vi ennå en vei å gå. Her har du noen eksempler:

  • Fotohistorien har i hovedsak vært skrevet med vekt på mannlige fotografer.
  • Kvinnelige fotografer tjener gjennomsnittlig mindre enn mannlige fotografer
  • I Preus sin museum samling er kun 10,7 prosent av det totale antallet fotografer kvinner.
  • I Ekeberg parken som er opprettet i 2013 er det kun 29% av kunsten som er laget av kvinner
  • I sparebankstiftelsen DNB, opprettet i 2002 er det kun i underkant av 10% kvinnerepresentasjon.
  • Henie Onstad opprettet i 1968 har kun 14% kvinnerepresentasjon.
  • Mannlige kunstnere har høyere verdi
  • Inntektsgapet mellom kvinner og menn i kunstfeltet er langt høyere enn resten av samfunnet. (ref. Telemarks forskning 2015)
  • I Hans og Hanna studien (utført av Agenda og Markedshøyskolen i 2015) vurderes toppledere som dyktigere når de tror lederen er en mann. Og det er naivt å tro at dette ikke skjer i kunstverdenen også.
  • Det er lav kvinneandel i kunsten
  • Av 130 000 verker i museer, private samlinger, stiftelser, bedrifter og privat personer var kun 10 % av disse skapt av kvinnelige kunstnere. Henie Onstad, Astrup Fearnley museet og formue forvaltning har nå signert et opprop som sikrer likestilling i kunst verden.

Den mest kjente fotografen i museenes arkiver er sannsynligvis «Ukjent fotograf»

Mange kvinner ga opp sin karriere som kunstnere da de giftet seg. Som gift hustru ble det forventet at de skulle ta seg av hjem og familie. Og de kvinnelige fotografene som ikke ga opp sitt kunstneriske virke, fortsatte å jobbe i sin manns atelier. Og fotografiene de tok, fikk gjerne mannens navn eller det ble skrevet ukjent. Så her er det mange kvinnelige fotografer som ikke har fått den anerkjennelsen de fortjener.

På slutten av 1800 tallet var det også mange kvinnelige norske fotografer som utvandret til Amerika. Et eksempel er Fotograf Christianna Brandlien (f.1907) som hadde sitt eget fotoatelier i Hanska i Minnesota under navnet «Brandlien Studio».

Da hun giftet seg med fotograf Andrew P. Lien, fortsatte hun sitt arbeid på samme måte som før, mens han tok arbeid som snekker.

Fotografiene Brandlien produserte, bar likevel ektemannens signatur.

Slik blir hun også på et vis usynlig i arkivet. Og dette er et ganske typisk eksempel. Så dessverre mangler vi opplysninger om hva som skjedde med disse unge kvinnelige fotografene i USA. Både om deres fotografiske produksjon og om de i det hele tatt fortsatte innenfor yrket.

Vi har også fotograf Marie Høeg (f.1866 – 1949) født i Langesund, som jobbet som fotograf i hele sitt yrkesaktive liv. Hun var elev hos en fotograf i Brevik. (mulig det fotoateliet som er utstilt på Brevik Rådhus/museum). Marie Høeg var også en aktiv kvinnesakskvinne og fikk stor betydning her i Norge.

Jeg vil også nevne Camilla Colett som var en kjent norsk forfatter og kvinnesaksforkjemper. Collett var 1800 tallets mest betydningsfulle kvinnelige norske forfatter. I det meste av det hun skrev, tematiserte Collett kvinners stilling i samfunnet og i litteraturen. Hun uttrykte seg gjennom en rekke sjangre: brev, dagbok, roman, selvbiografi, fortellinger og essayer.

Tusen takk til alle de som har kjempet før oss og til Camilla Colett og Marie Høeg. Og med dette vil jeg oppfordre alle kvinner i dag, kunstnere eller ei, til å fortsette å kjempe for respekt og likeverd for alle. Bruk din kunst, din stemme og i alt du gjør, fortsett å kjempe – respekt og likeverd for alle!

 

Camilla Colett
Fotograf Marie Høeg (f.1866 – 1949)

 

Follow by Email
Instagram